Hele 121 ganger ble museumstrikkene kjørt i chartertrafikk i 2012. De aller fleste turene går til Lian.

Om sommeren er det godt med kjøring for cruisebåtoperatørene, da går trafikken både opp og ned som regel. Som oftest er det strømmenvogn med belgisk tilhenger – «Leopold» – som benyttes, men det har blitt et stigende antall på Gråkallbanevogn 7, som er en forstadsbanevogn med kupedører, og som gir turen et noe annet preg. Turtrikken eies av SHF og av Gråkallbanen, og har egne hjemmesider man kan besøke når man tenker på å bestille en tur med en gammel trikk.

Vogn 22 på Ugla stasjon, hvor vognsettet er på vei ned til Munkvoll etter endt oppdrag

Riksantikvaren har bevilget et tilskudd på 650 000 kroner til teknisk istandsettelse av Graakalbanevogn 5. Planen er å sette den i stand til Graakalbanens 90-års jubileum i 2014.

Nr. 5 var generasjon to av banens vogntyper og talte to motorvogner og to tilhengere. En av tilhengerne, nr. 54, er tidligere restaurert og står utstilt på museet. De var levert av Skabo jernbanevognfabrikk i Oslo, med elektrisk utstyr fra Siemens. Vogntypen var et framskritt sammenlignet med den originale vognparken fra banens åpning i 1924. De var raskere, hadde bedre førermiljø med sitteplass for vognfører, komfortable polstrete seter og rygger, og var populære blant både betjening og passasjerer.

Våre hjemmesider vil rapportere om framdriften i dette prosjektet, som vil begynne så snart det blir vår og mildere temperaturer.

Nummer 5 skal settes i stand med støtte fra Riksantikvaren

I løpet av sommer og høst 2012 har samtlige småvinduer på Gammelhallen blitt kittet og malt. Videre har vi byttet ca. 300 meter ytterbord og ca. 155 meter underbord.

Mye er gjort, men mye gjenstår på den gamle vognhallen. I dag er dette den eneste av byens vognhaller, eller trikkestaller om du vil, som stadig brukes til formålet. Den ble oppført til Graakalbanens åpning i 1924.

Gammelhallen har fått en liten ansiktsløftning. (Foto: Rune Kjenstad)

Gammelhallen har fått en liten ansiktsløftning. (Foto: Rune Kjenstad)

Norsk Fotofagskole har enda en elevoppgave med utgangspunkt i museumstrikkene. Her er det den spesielle begiske tilhengeren, “Leopold” som ble tema for å vise en reise fra gamle dager.

Tilhengeren har litt av en historie: Den ble bygget i 1951 i Belgia på eget verksted i Hasselt i Liége distrikt av selskapet SNCV (Société nationale des chemins de fer vicinaux). Selskapet drev metersporete baner over hele landet. I 1950 var det ikke-elektrifiserte nettet på hele 4236 km. I tillegg  fantes 1528 km. med elektrisk drift. De ekstremt strømlinjeformede vognene var det siste nye og moderne som ble levert for banene uten elektrisitet. Utover 1950-tallet skrumpet nettet med slike baner, deriblant linjen mellom Maseik og Tongeren, hvor «våre» tilhengere hørte til.

Da de tre vognene ble annonsert for salg i januar 1956, var ikke Trondheim Sporvei sene om å reagere. De trengte flere store boggitilhengere. Driftsingeniør Ove Skaug ble av formannskapet utstyrt med de nødvendige fullmaketer til å avslutte handelen på stedet. I mai 1956 kom de tre vognene til Trondheim. En ble sendt opp til verkstedet på Dalsenget for ombygging til elektrisk drift og enretningsvogn. Denne første hengeren gikk tapt i sporveisbrannen i oktober 1956, før den hadde vært i drift. De to neste berget og kom etterhvert i drift.

I dag er den siste av dem, nr. 71, still going strong og er ute å se i chartertrafikk med jevne mellomrom. Navnet Leopold fikk den forøvrig av sporveisbetjeningen – etter kong Leopold av Belgia. Vi bruker å si til turistene at dette er det nærmeste vi kommer en kongevogn i Trondheim.

Bilde fra fotosession av Norsk Fotofagskole på trikk nr. 21. (Fotograf: Karoline Pettersen)

Bilde fra fotosession av Norsk Fotofagskole på trikk nr. 21. (Fotograf: Karoline Pettersen)

Sporveishistorisk forening har tatt på seg å legge tilbake sidesporet på Lian stasjon.

For et par uker siden la ivrige medlemmer på plass hele det 40 meter lange sidesporet. Som assistanse hadde vi innleid maskin og en dyktig maskinfører. Gråkallbanen spanderte skinner og sviller. I løpet av to kvelder var sporet på plass. Nå gjenstår bare å legge pukk langs sporet. Sidesporet er nyttig når det kjøres chartervogner fordi en kan kjøre seg til side og la rutevogner passere uhindret forbi. Når det kjøres turer med cruisebåtpassasjerer på sommers tid hender det at bussene kommer for sent til Lian og da kan chartertrikken kjøre seg inn her og vente.

Ivrige medlemmer av Sporveishistorisk forening legger tilbake sidesporet på Lian stasjon. (Fotograf: Rune Kjenstad)