Norsk Fotofagskole har enda en elevoppgave med utgangspunkt i museumstrikkene. Her er det den spesielle begiske tilhengeren, “Leopold” som ble tema for å vise en reise fra gamle dager.
Tilhengeren har litt av en historie: Den ble bygget i 1951 i Belgia på eget verksted i Hasselt i Liége distrikt av selskapet SNCV (Société nationale des chemins de fer vicinaux). Selskapet drev metersporete baner over hele landet. I 1950 var det ikke-elektrifiserte nettet på hele 4236 km. I tillegg fantes 1528 km. med elektrisk drift. De ekstremt strømlinjeformede vognene var det siste nye og moderne som ble levert for banene uten elektrisitet. Utover 1950-tallet skrumpet nettet med slike baner, deriblant linjen mellom Maseik og Tongeren, hvor «våre» tilhengere hørte til.
Da de tre vognene ble annonsert for salg i januar 1956, var ikke Trondheim Sporvei sene om å reagere. De trengte flere store boggitilhengere. Driftsingeniør Ove Skaug ble av formannskapet utstyrt med de nødvendige fullmaketer til å avslutte handelen på stedet. I mai 1956 kom de tre vognene til Trondheim. En ble sendt opp til verkstedet på Dalsenget for ombygging til elektrisk drift og enretningsvogn. Denne første hengeren gikk tapt i sporveisbrannen i oktober 1956, før den hadde vært i drift. De to neste berget og kom etterhvert i drift.
I dag er den siste av dem, nr. 71, still going strong og er ute å se i chartertrafikk med jevne mellomrom. Navnet Leopold fikk den forøvrig av sporveisbetjeningen – etter kong Leopold av Belgia. Vi bruker å si til turistene at dette er det nærmeste vi kommer en kongevogn i Trondheim.