Museet ligger ved Munkvoll stasjon. Enkel adkomst med Gråkallbanen, linje 9.

Sporveismuseet i Trondheim

Utover 1970-tallet ble det ved flere anledninger hugget gamle sporvogner. Det var bare et tidsspørsmål før den store samlingen med museale sporvogner i Trondheim ville være kraftig desimert. Ennå hadde de færreste sett hvilke kulturhistoriske verdier som lå i det gamle materiellet.

Lokaltrafikhistorisk Forening (LTF) i Oslo hadde blitt stiftet allerede i 1966. Foreningen hadde klart å berge noen vogner fra de store trikkemassakrene mot slutten av 60-tallet. Planene gikk ut på å bygge opp et kjørende sporveismuseum på Vinterbro utenfor Oslo fordi trikken i Oslo i skulle legges ned. Foreningen var for sent ute til å berge noen vogner fra Bergen som la ned trikken nyttårsaften 1966. Nå var man redd for at det samme skulle skje i Trondheim. LTF tok derfor et initiativ overfor Trondheim Trafikkselskap for å berge de siste klassiske toakslingene for ettertiden. Styret i TT besluttet å gi bort tre av disse og å bekoste frakt til Oslo. I flg. vedtaket skulle dessuten en annen Skabovogn (18) og boggivogn nr 6 hugges!

Det endte med at en lokal forening; Trondhjems Sporveishistoriske Forening, ble stiftet i 1979 (senere endret til det enklere Sporveishistorisk Forening, SHF). Trondheimstrikkene skulle bevares i Trondheim.

Etter en avtale med Trondheim Trafikkselskap ble vognhall Voldsminde base for foreningen og museumstrikkene. Utover 80-tallet ble stadig flere vogner fra Trondheim Sporvei og A/S Graakalbanen overtatt fra Trondheim Trafikkselskap, pusset opp og satt i drift. Dagen etter sporveisnedleggelsen den 14. juni 1988 ble samlingen flyttet til Munkvoll i tidenes største kavalkade. I alt 14 vogner var med.

Framtiden for byens sporvei så ikke særlig lys ut i 1987. Bystyret hadde vedtatt å legge ned året etter. Men politikerne ville ha en utredning om museumsaspektet. En komite anbefalte Graakalbanen som museumssporvei, og et sporveismuseum i tilknytning til anlegget Munkvoll Nord. Den forutsatte at garasjehallen der, oppført 1984 i samme stil som den gamle vognhallen fra 1924, skulle ombygges til museum/vognhall. Kommunen bevilget i 1988 kr. 120.000 til ombyggingen som var tilstrekkelig for å bygge om hallen til det nye formålet. Noen år senere ble garasjeportene fjernet til fordel for glassfasader som var en sponsoravtale med Riis glass/Pilkington.

I 1990 kom Gråkallbanen i gang igjen. Museet åpnet i 1994, og har siden 1995 holdt åpent i sommermånedene. Samlingen teller 13 motorvogner og 6 tilhengere, og viser historikken til byens to sporveisselskap, Trondheim Sporvei og AS Gråkallbanen. Museet disponerer også “Gammelhallen” fra 1924 til sine samlinger, men den er vanligvis ikke åpen for publikum. Vognhallen er byens siste “trikkestall” som stadig fungerer som det. I 2020/21 ble hallen brannsikret med sprinkleranlegg etter et tilskudd fra Trondheim kommune og UNI stiftelsen. I 2021/22 fikk inngansparti, WC og forbindelsen mellom museumsbygget og inngangspartiet en universell utforming, takket være et tilskudd fra Trondheim kommune som også er eier av anlegget på “Munkvoll nord”.

The history of the Trondheim Tram Museum

The museum group in Trondheim (SHF, earlier TSHF) was established in 1979, in time to rescue most of the big collection of veterans still existing in Trondheim. For some reason Trondheim always had a tradition of storing most old cars away, and not scrapping them. Voldsminde depot was always the depot in which they were kept. (This tradition actually saved the Trondheim tram system after the fire in 1956 when a fleet of old cars from Voldsminde depot was put into service and kept the operation running).

Sporveishistorisk Forening (SHF) was given permission to operate from the old Voldsminde depot which became the main base for the museum society up to 1988. Museums cars were run in tourist traffic on Saturdays during the summers, as well as charter traffic which began to be popular.

In June 1988, only one day after the closure, all new cars were transported from Munkvoll to Voldsminde (they were for sale and Voldsminde was situated close to the railway). All the old cars were transported to Munkvoll. Here the society was given temporary permission to use both the new Munkvoll depot and workshops (built 1984), and a permanent agreement to use the old Graakalbanen depot from 1924. The old depot was too small to house the big collection, so the museum society began to look for a solution which included another building. This was a wooden building that had been used for TT’s fleet of cars, tractors and lorries. The City Council granted NOK 128.000 in 1990 to rebuild this garage building to a depot for museum cars/future tramway museum.

This building was rebuilt during the next years as a tram depot, including laid tracks outside and between the two depots. The Tramway Museum opened in 1995 and is open to visitors during the summer months. The Trondheim collection is fairly large, but more important, quite complete. Not many towns can boast a list with so few “missing links”. In addition, most of the cars are renovated with many also in operational state. Only a few cars have not been overhauled. Some of the cars are running on charter tours, which have become quite popular.